fjortende avsnitt: Oslo Filmfestival

Joda, den startet på torsdag, men for meg startet den først i dag, ettersom jeg så den første filmen i dag. Oslo Filmfestival varer frem til og med søndag, og det er ganske mange filmer jeg har lyst til å se. Cold Souls med Paul Giamatti åpnet filmfesten for min del, og det var en strålende åpning. Dyster, men allikevel fin og underholdende, og som Thomas(god venn) så fint forkalrte det: en litt dyster Eternal Sunshine On A Spotless Mind. Paul Giamatti spiller skuespilleren Paul Giamatti som sliter med at livet tynger ham ned. Ved en tilfeldighet kommer han over et firma som tilbyr seg å lagre sjelen hans og gi ham en annen midlertidig.

Dessverre jobber jeg kveld de to neste dagene og kan først se film igjen på torsdag. Men programmet mitt er lagt opp som følger:

Torsdag: kortfilmprogram 1830, det hvite båndet 2100

Fredag: står åpen

Lørdag: åpen på dagen, fantastic mr fox kl 2100

Søndag: Black Dynamite 1630, Mary and Max 1830.

Det blir nok noen filmer lagt til innimellom, men dette er de jeg i hvert fall skal få med meg. Det er herlig å kunne bruke dagene på å se filmer som ikke har kommet på kino ennå!
Tips til filmer som jeg bare MÅ se, men av en eller annen grunn har oversett, tas imot med takk.

PS: Animasjonsfilmen 9 gikk i dag og bare i dag, og der var jeg for sent ute til å skaffe meg billetter. Skuffa!

trettende avsnitt: hell i uhell

Fredag den trettende. Fryktet av en del, glemt av de mange andre. Men selv er jeg en av de som ser på fredag den trettende som lykkedagen min. Hvorfor? Fordi jeg alltid har vunnet når jeg har kjøpt lodd, vært med i konkurranser eller lignende på den dagen. Men mitt store problem er at jeg alltid glemmer den. Nå sist kom jeg på det sånn ca to timer før fredagen var over, og da var det for seint til å løpe å kjøpe et par flax-lodd eller en lottokupong. Filler’n. Minn meg på det neste gang, a!

tolvte avsnitt: en begredelig forestilling

Det skjedde jo det som måtte skje. Etter å ha fullført første sending som produsent uten problemer dukket det selvsagt opp mange på andre. Jeg klippet til feil kamera flere ganger, startet en sak før programlederen var ferdig med å lese introen og glemte nesten å legge på sluttplakaten(den hvor det står hvem som har ansvaret for sendinga)

Vel vel, jeg sov allikevel godt i natt. Jeg satset friskt og falt, men satser på at jeg skal klare det uten problemer i sendingene fremover!

ellevte avsnitt: en erfaren debutant

I går var jeg veldig nervøs, ganske usikker og litt stressa. Det var min første dag som produsent i østlandssendinga.

Men for at du skal forstå litt bedre hvorfor jeg var nervøs, må jeg kort sammenfatte oppgaven og ansvarsområdet til en produsent i en nyhetssending. Det varierer selvsagt litt fra redaksjon til redaksjon, men stort sett er oppgaven slik: Ta i mot saker, ha hovedansvar for det visuelle uttrykket(dvs bildene som blir valgt), passe på at alt kommer inn som det skal og blir sendt videre dit det skal. Bestemme kameragang i studio under avvikling av sendingen, kommunisere med alle ledd i produksjonen slik at alle vet hva de skal gjøre til enhver tid. Og sist, men ikke minst, avvikle selve nyhetssendingen.

Jeg har gjort dette mange ganger før, men det var i Ålesund for et halvt år siden, og det er småting som er annerledes her. Men det burde og skulle ikke være noe problem. Jeg liker dessuten å kaste meg ut i nye utfordringer som jeg ikke er helt sikker på om jeg klarer. Så hvorfor ikke starte med en nyhetssending som blir sett av noen hundre tusen?

Jeg er ganske sikker på at sendinga gikk bra. Det var i hvert fall følelsen jeg satt igjen med etterpå. Men underveis var jeg rett og slett litt usikker på hva som skjedde rundt meg. Jeg ga kommandoer og satte i gang saker når de skulle starte, men jeg visste ikke helt hva jeg egentlig dreiv på med. Regner med at det kommer seg etterhvert. Jeg er i hvert fall på opplæring ut uka, og står på egne bein etter det. Jeg er ivrig på å bruke studio litt mer aktivt, og ikke gå fast i rutiner. Sånn som de fleste av NRKs distriktskontorer og også dagsrevyen har gjort. Må bare komme meg litt mer inn i jobben, så kan jeg begynne på eksperimenteringa!

tiende avsnitt: en verdig avslutning

Flyet gikk nedover onsdags formiddag. Fri fra jobben var fikset. En kort togtur senere står vi på Københavns sentralbanestasjon og ser rundt oss. Finner veien til nærmeste turistkontor og plukker ned et kart over sentrum. Hotellet ligger 2 minutters gange unna togstasjonen. Praktisk.

Senere spiser vi på Hard Rock Café. God mat, litt pågående servitører som ikke har hørt om nærgrense, men fin stemning. Vi finner frem til busstoppen vi senere på kvelden skal ta bussen fra, og går tilbake til hotellet. Tar en dusj, slapper av litt.

Bussturen går greit, vi er tidlig ute. Alt for tidlig. De holder fortsatt på å sette opp til premieutdelingen. Vi tar et par runder ekstra rundt kvartalet. Venter til vi ser at noen andre også har ankommet. Går inn i kinoen og får en velkomstdrink. Blir hilset velkommen av Bård Owe og Jakob Oftebro. Veksler noen ord med begge, men er etterpå svært dårlige på mingling. Vi blir stående for oss selv i en time og vente på at premieutdelingen skal begynne. Snakker oss selv ned mentalt. Tror ikke vi har en sjanse til å dra hjem seieren.

Går inn i kinosalen. Utdrag fra hver film blir vist. Noen er interessante, men mesteparten dårlige. Fjerde, tredje og andreplassvinnerne blir ropt opp og får prisen sin. Så blir de nasjonale vinnerne bedt om å komme ned. Først Sverige. Så Norge. Oss. Vi har fått litt bedre følelse igjen. Salen er vennlig innstilt. De ser filmen vår. Ler på de rette stedene. Det er oppløftende. Får en god begrunnelse for at vi ble valgt til nasjonale vinnere. Så kommer Danmark ned. Den skandinaviske vinneren skal kåres. Pusten holdes inne. Hjertene dunker.

Konferansieren bryter inn i spenningen som bygger seg opp: “Sverige”.

OK. Ikke for å være arrogant, men vår film var best. Bare synd at juryen heller valgte den typiske kortfilmvinneren(les: litt uforståelig og vidt tolkbar, med en makaber vri på slutten)

Men vi er fornøyde. Vi ble nasjonale vinnere. Vant en sony laptop med redigeringsprogram. Fikk diplom og blomster. Fikk være med på afterparty. Bedrev såkalt passiv mingling, ved å la andre komme bort til oss. Fordi vi var en av vinnerne, var det mange som kom for å gratulere. Fortelle oss at de syns vår film var best. Det varmet.

Og med i bagasjen tilbake til Oslo hadde vi gode minner, erfaringer og en flaske single malt whisky.

niende avsnitt: en fantastisk mulighet

I dag kom det en telefon fra Danmark. Ja, ikke til meg direkte, men til en kompis av meg. Sammen med en til deltok vi på videomarathon her for en fire ukers tid tilbake. Oppgaven besto i å lage en film på 48 timer, med temaet “syndebukk”. Vi lagde den filmen du kan se over her.

Ganske tidlig fikk vi vite at vi var nominerte, men det var ikke så fryktelig stort, for det var ti stk fra hvert land(Norge, Sverige, Danmark) som ble det. I dag fikk vi telefon om at vi var en av vinnerne. Altså en av fire førsteplasskandidater. Førstepremien er et produksjonsdelegat på 350 000 danske kroner. Dvs at vi må bruke dem på en filmproduksjon. Det er en fantastisk mulighet, og vi håper selvfølgelig at vi kommer seirende ut. Vi skal i hvert fall til Danmark og København på onsdag 4. november for å delta på premieutdelingen, og selv om vi håper på å vinne, så er vi fornøyd med å være blant de beste.

Ønsk oss lykke til!

åttende avsnitt: en etterlengtet hjemkost

Nå i dag, for sånn omtrent en time siden, skjedde det noe fint som jeg har ventet på. En av mine beste venner flyttet endelig fra Bergen og hjem til Oslo. Det skal bli flott å kunne henge med ham igjen, og ikke bare se ham i ferier og et og annet sporadisk besøk.

I kveld er det filmkveld hos en kompis, og da skal det sprettes champagne og feires også. Men akkurat nå er jeg hjemme hos mor og far og venter på lørdagsmiddagen. Selv om jeg ikke er særlig sulten, hehe. Jeg spiste vafler for et par timer siden. Men denne helgen ser ut til å bli flott, til tross for at den var tom for hendelser for bare et par dager siden. Allikevel må jeg si at jeg gleder meg til neste helg, når østlandssendingen feirer 50 år og skal ha en stor fest på gamle losjen. Et ærverdig og flott sted, med god middag og gode folk. Men nå må jeg først ta denne helga. Skål!

PS: filmdagboka mi, som noen av dere vil huske, gjør comeback i løpet av de nærmeste dagene. Så følg med!